Deichman Bjørvika
Jon Benjamin Tallerås: ‘en snok i bystrukturens randsoner’

I en scene fra video-essayet ‘Impressions of Topography’ av Jon Benjamin Tallerås blir vi presentert for følgende påstand av en luekledd kar oppe på taket av et industribygg i Oslo Øst: «Vi setter de visuelle kodene vi kjenner høyest. På samme måte som et språk vi forstår lettere gir en følelse av tilhørighet, enn en mystisk gurgling:ZANG-ZANG-TUMB-TUMB-ZAANG-TUUMB-TUUMBZANG- ZANG-TUMB!».

De visuelle kodene det siktes til er Oslo by sine mange tegn, slik de er dokumentert, oversatt og parafrasert av Tallerås gjennom flere års virksomhet. Noen av dem er utilgjengelige, noen gjenkjennelige. De har til felles at de er krevende å forstå uten innsidekunnskap: taktile oppmerkinger for synshemme- de, anleggsarbeideres markeringer, taggerens aggressive rissing og lekne spraying. Vi finner dem i avsperrede anleggsområder. På t-banestasjoner og søppelbøtter. I nødutganger, bakgårder og branntrapper. I tilfeldige ikke-rom oppstått mellom ellers rasjonelt utformet bygningsmasse. I Tallerås’ prosjekt insisteres det på et intimt nærvær med denne delen av byen, som aldri vises i utviklerne sine visjoner — visjoner der alt er avklart og alle er enige, like og fornøyde.

Tross dragningen mot det absurde bedriver Tallerås ingen avantgardistisk agitasjon. Intet hærverk eller vold. Det er ingen karnevalesk utbasunerte provokasjoner. Ingen onomatopoetisk konfrontasjon (Zang Zang-Tumb-Tumb- Zaang-Tuumb-Tuumb-Zang-Zang-Tumb!). Tallerås behandler derimot byen med en form for uventet ømhet og varme. Som om tankene den vekker i ham må gjengjeldes med kunstnerisk oppmerksomhet, og en bearbeidende varsom hånd. Normbruddet og kritikaliteten kommer subtilt til syne i den hvileløse letingen etter inntrykk og særegne verdier. I samlingen på utsikter fra hustak. Og i insisteringen på at erfaringer som snok i bystrukturens randsoner er verdt vår oppmerksomhet.

(Utdrag av tekst skrevet av Tarald Wassvik)